Håndtering av pasienter med hjerneslag
Dette kurset gir deg kunnskap om rehabiliteringsprinsipper, håndtering (av pasienter med hjerneslag) i ADL, forflytningsteknikker og leiring.
Kurset er primært rettet mot helsepersonell som jobber med pasienter med hjerneslag. Det er lagt særlig vekt på pasienter som har nedsatt eller manglende evne til selvstendig forflytning eller ADL. Eksempler på teknikker og prinsipper for håndtering og forflytning er også anvendelig for helsepersonell som jobber med pasienter med andre ervervede hjerneskader.
Målgruppe
Målgruppen for dette nettkurset er alle fagansatte i somatisk rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Kurset er tilgjengelig for alle som vil benytte seg av tilbudet – også for de som ikke er i hovedmålgruppen. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er bare én del av den organiserte behandlingskjeden. For eksempel er akuttmottak og slagenhet i sykehus viktige på lik linje med helse- og omsorgstjenester i kommunene.
Hva lærer du
Etter avsluttet kurs skal kursdeltakere ha kunnskap om:
- – Ulike prinsipper for rehabilitering, adl-trening, forflytning og leiring.
- – Håndtering av slagpasienter med fokus på normalbevegelse og aktiv deltakelse gjennom hele døgnet.
- – Unngå skade på affisert side.
Kunnskapsbasert praksis:
Dette kurset er i tråd med ulike lover og forskrifter som regulerer helse- og omsorgstjenester basert på kunnskapsbasert praksis. Dette er viktig for å kunne ta veloverveide «… faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.» https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis.
Derfor er kunnskapsbasert praksis styrende for våre handlinger.
Kompetansetrappa – kompetanseprogram for somatisk rehabilitering i Helse Nord
Dette kurset er første steget i mer omfattende undervisning i temaet. Kommende undervisninger kan bestå av forelesninger, praktisk undervisning og/eller erfaringssamlinger, og er foreløpig forbeholdt målgruppen.
Praktisk informasjon om gjennomføring av nettkurset
Hver modul i kurset kan gjennomføres enkeltvis. I teksten vil du finne lenker som leder til sider med tilleggsinformasjon. Dette er for for de som ønsker utdypende kunnskap om temaet.
Tidsbruk
Gjennomføring av kurset, inkludert kursprøve beregnes til omtrent to timer.
Kursprøve – praktisk informasjon for målgruppen
- – Kursprøven er tilgjengelig for ansatte i Helse Nord RHF og ligger under fanen «Kursprøve».
- – Hvis du er blitt tildelt kursprøven som et krav i Kompetansemodulen så vil kravet automatisk bli markert som godkjent når kursprøve er bestått.
Hvem har laget kurset:
Maria Rapp Vårem
spesialsykepleier
Uteksaminert fra HiN i 2009. Maria har gjennomført videreutdanning i «Nevrosykepleie» på Høgskulen på Vestlandet i 2018.
Jobber på Nevro-Hud-Reuma- sengepost, Slagenheten, UNN Tromsø.
Marit Kristin Kjærstad
spesialergoterapeut.
Uteksaminert fra UIT i 2011. Jobbet med rehabilitering siden 2012. Har de siste årene jobbet primært inn mot Slagenheten på UNN Tromsø.
Johanne Eltoft
Spesialfysioterapeut.
Uteksaminert fra UiT i 2012. Jobbet på UNN Tromsø siden 2014, hovedsakelig mot nevrologisk sengepost.
Prosjektledelse
Regional kompetanseseksjon for somatisk rehabilitering, Rehabiliteringsavdeling, UNN HF.
Teknisk utforming
Helsekompetanse.
Kontakt
Kompetansetrappa@unn.no
Takk til
våre kjære kollegaer for hjelp med tekst, filmer og gjennomlesning: Katrine Øien, Henrik Bakkeland, Tone Løkse, Rebecca Nilsen, Synne Pedersen, Trine Johansen, Lena Pedersen, Ane Fadnes, Andreas Rosenberger. Takk til fysmed. Tromsø for lån av bilder og tekst, Slagenheten for sjekklister og Kulturavdelingen i Tromsø for utlån av filmutstyr. Sist, men ikke minst, takk til Vegard Horne for god oppfølging underveis i prosessen.
Takk til følgende gruppe som har arbeidet med revidering av kurset høsten 2021:
Vegard Horne, universitetslektor ved bachelorprogram i Ergoterapi ved UiT.
Christel Sundfær Johansen, rådgiver ved Regional enhet for fagutvikling og forskning, UNN
Hanne Fikke, spesialist i nevrologisk fysioterapi ved Nordlandssykehuset HF
Andreas Dybesland Rosenberger, Senterleder ved Nevromuskulært Kompetansesenter, UNN
Andreas Saga Romsdal, overlege Rehabiliteringsavdelingen Finnmarkssykehuset, Kirkenes
Maria Rapp Vårem, Spesialsykepleier ved Slagenheten/UNN Tromsø
Marion Helene Rørmyr, sykepleier ved Slagenheten/UNN Tromsø
Cathrine Arntzen, professor i helsefag ved master i helsefaglig utviklingsarbeid. Faglig leder ved Senter for omsorgsforskning nord.
Kurset ble først publisert i 2020, med den første revisjonen i 2022. Neste revisjon er planlagt for 2025.
Kursprøve besvares elektronisk. For å få tilgang til kursprøve må du være ansatt i Helse Nord RHF og pålogget en datamaskin i Helse Nords nettverk. Når du har bestått kursprøve gis du tilgang til å skrive ut ditt kursbevis.
Til kursprøve >>>
ORDLISTE/BEGREPSAVKLARING
Abduksjon: Er utoverføring, bevegelse bort fra et midtlinjeplan.
Afasi: Afasi er svikt i evnen til å bruke og forstå ord, selv om både musklene som deltar i talefunksjonen og nerveforsyningen til disse musklene er intakt.
Affisert: Den siden av kroppen som er mest påvirket av hjerneslaget.
Agnosi: Manglende evne til å tolke og forstå sanseinntrykk på tross av en normal sansefunksjon.
Apraksi: Forstyrrelse av evnen til å utføre viljestyrte, målrettede bevegelser selv om det ikke foreligger sykdom eller skade i de musklene eller de leddene som skal brukes.
Ataksi: Gir forstyrrelser av muskelsamarbeidet i sammensatte bevegelser. Bevegelsene blir hakkete og rotete/ukoordinerte. Problemer med nøyaktige bevegelser og pasienter beskriver seg ofte som ustø, klønete eller at de skjelver.
Auditivt: Betyr ‘som angår hørselen’.
Axille: Er det medisinske navnet for armhulen.
Bilateralt: Er noe som omfatter begge sider, det samme som dobbeltsidig.
Blikklammelse: Manglende evne til å vende begge øynene samtidig mot den ene eller den andre siden (horisontal blikklammelse). Ofte forbundet med en deviasjon av begge øynene til motsatt side (konjugert deviasjon), eller med manglende evne til å se oppover eller nedover (vertikal blikklammelse).
Dorsalfleksjon: «Bakoverbøyning», betyr bøyning av ledd mot kroppens eller lemmets ryggside (nakke, håndrygg, fotrygg).
Dysartri: Dysartri er utydelig tale eller vansker med å uttale ord på grunn av sykdom, skade i taleorganet eller nervene som kontrollerer dette.
Eksekutive funksjoner: En betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner).
Ekstendere: Er å utbre eller utvide; å strekke ut.
Fasiliterer: Fremmer.
Fatigue: Er en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av å hvile.
Guiding: Bistå en person fysisk eller verbalt i å utføre en bevegelse/aktivitet.
Hemianopsi: Er tap av halve synsfeltet på begge øyne.
Homøostase: Er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler. Det såkalte «indre miljø».
Intervensjonen: Betyr å gripe inn eller innblanding. Intervensjon innen helse handler om en prosedyre for å avbryte, initiere eller endre helseatferd. Intervensjon kan oppstå fra en endring i behandlingsmåte, eller et nytt fysisk miljø.
Kapsulitt: Betennelse i en leddkapsel. Brukes særlig om betennelse i skulderleddkapselen (Frozen shoulder).
Kinestetisk sans: Er den bevisste oppfatningen av kroppsdelers stilling og bevegelser. Denne sansen styres fra reseptorer i muskler, sener og ledd. Sammen med likevektssansen utgjør den kinestetiske sansen en nødvendig forutsetning for balanse og koordinering av bevegelser.
Kontrakturer: Er nedsatt bevegelighet av et ledd på grunn av forandringer i selve leddet eller vevsskrumpinger i bløtdelene omkring.
Latenstid: Tiden fra en person tilsnakkes til det kommer en respons (samtale/handling).
Learned non-use: Er et læringsfenomen der bevegelse undertrykkes pga av svikt i aktivitetsutførelse forsøkt av den affiserte kroppsdelen, noe som videre resulterer i undertrykkelse av atferd. Fortsettelse av denne responsen resulterer i vedvarende tendenser og følgelig lærer ikke individet at den affiserte kroppsdelen kan ha blitt potensielt nyttig.
Leiring: I dette kurset brukes begrepet «leiring», det forstås som synonymt til posisjonering, slik som det også brukes i litteraturen
Luksasjon: «Ute av ledd».
Lært ikke-bruk: Er et læringsfenomen der bevegelse undertrykkes pga svikt i aktivitetsutførelse forsøkt av den affiserte kroppsdelen, noe som videre resulterer i undertrykkelse av atferd. Fortsettelse av denne responsen resulterer i vedvarende tendenser og følgelig lærer ikke individet at den affiserte kroppsdelen kan ha blitt potensielt nyttig.
Neglekt: Redusert oppmerksomhet mot egen kropp eller rommet på den ene siden, vanligvis venstre.
NIHSS: The National Institutes of Health Stroke Scale – et verktøy som brukes av helsepersonell for å objektivt kvantifisere svekkelsen forårsaket av et hjerneslag.
Oppmerksomhetssvikt: Ved nedsatt oppmerksomhet kan personen ha vansker med å være orientert for tid, sted og egen situasjon, gjøre flere ting samtidig, filtrere vekk irrelevant informasjon, holde fokus og blir lett distrahert, få med seg det som blir sagt, og trenger lengre tid for å ta til seg og respondere til informasjon som blir gitt.
Paralyse: Total lammelse.
Parese: Delvis lammelse.
Penumbrasonen/randsonen: Området rundt skadestedet. Hjernevevet kan reddes hvis sirkulasjonen reetableres, der kollateraler (parallelle arterier) fremdeles sikrer perfundert (gjennomskylt) hjernevev.
Perseptuelle: Er sanseinntrykk eller sanseoppfatninger og den påfølgende tolkningen av disse.
Perseverering: Er stadig, uvilkårlig gjentagelse av en og samme handling eller forestilling (et ord, en melodi eller et utsagn som man har fått på hjernen) og manglende evne til å skifte fra en aktivitet til en annen når stimulus endrer seg.
Plastisitet: Betyr formbarhet. Nervesystemet har evne til å endre seg både funksjonelt og strukturelt. Dette skjer naturlig etter hvert som tiden går, men også som svar på skader.
Postural kontroll: (også kalt postural stabilitet eller postural orientering) Er kontroll av kroppens posisjon i rommet med henblikk på stabilitet og orientering og er en funksjon av overordnet balanse.
Proksimal: Betegner noe som er nær i avstand. Det brukes i anatomien for å betegne en strukturs posisjon i forhold til en annen.
Pronasjon: Er en rotasjon eller innoverdreining av underarmen. I pronert tilstand vil håndflaten vende nedover.
Proprioseptiv sans: Menneskers evne til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon. Fenomenet kalles også dyp sensibilitet, og er nødvendig for å kunne holde balansen.
Rom-retningsvansker: Er problemer med å sette sammen deler til en helhet og å utføre handlinger i rommet. Dette er et kognitivt utfall som viser seg ved at personen har vansker med å manipulere gjenstander i forhold til hverandre eller utføre handlinger i rom. Mye av det vi gjør i det daglige er avhengig av at vi kan forholde oss til det romlige.
Scapula: Er det samme som skulderbladet.
Skyveadferd: Pasientene har en forstyrret midtlinjeoppfatning og skyver seg mot den mest affiserte siden. Neglekt er ofte tilstede hos disse pasientene.
Spastisitet: Er en tilstand med økt muskeltonus og forsterkede senereflekser i muskulaturen.
Spatial: Et individs evne til å kunne skape et mentalt bilde, en forestilling, om romlige forhold, og det å kunne operere med romlige relasjoner.
Subluksasjon: En delvis forskyvning av to leddflater i forhold til hverandre.
Supinasjon: Er en rotasjon av underarmen. I supinert tilstand vil håndflaten vende oppover.
Taktil: Betegner sanseinntrykk gjennom huden, det vil si stimulering av berøringssansen.
Tendinitt: Seneskjedebetennelse.
TIA: Transitorisk iskemisk attakk eller «drypp», er et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen. TIA-anfallene har rask start og oftest kort varighet.
Tonus: Er den normale spenningstilstanden som vev befinner seg i.
Visuell scanning: Teknikk for trening av oppmerksomhet for affisert side.
Kilder
Brodal, P; Sentralnervesystemet. Universitetsforlaget. 2013
Gunilla E. Frykberg & Rajul Vasa (2015) Neuroplasticity in action post-stroke: Challenges for physiotherapists, The European Journal of Physiotherapy, 17:2, 56-65, DOI:10.3109/21679169.2015.1039575
Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis
Helsedirektoratet (2017) Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.
Hylin MJ, Kerr AL, Holden R. 2017 Understanding the Mechanisms of Recovery and/or Compensation following Injury. Neural Plast. 2017;2017:7125057. doi:10.1155/2017/7125057
K. Grov og I.M. Holter. 2015. Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie – sykepleieboken
Kleim JA, Jones TA. 2008 «Principles of experience-dependent neural plasticity: implications for rehabilitation after brain damage.» J Speech Lang Hear Res. 2008 Feb;51(1):S225-39. doi: 10.1044/1092-4388(2008/018). PMID: 18230848.
Kristensen, HK. og Schou, A.S.B. 2020. Ergoterapi ved kognitive dysfunktioner. Munksgaard.
Leaf, JB., Cihon, JH., Ferguson, JL., Milne, CM., Leaf, R., McEachin, J. 2020. Comparing Error Correction to Errorless Learning: A randomized controlled trial.
Mindy F. Levin & Marika Demers (2020): Motor learning in neurological rehabilitation, Disability and Rehabilitation, DOI: 10.1080/09638288.2020.1752317
Pickenbrock H, Ludwig VU, Zapf A, Dressler D: Conventional versus neutral positioning in central neurological disease—a multicenter randomized controlled trial. Dtsch Arztebl Int 2015; 112: 35–42.
Pickenbrock, H., Ludwig, V. U., Zapf, A. og Dressler, D. 2015. Conventional versus neutral positioning in central neurological disease: a multicenter randomized controlled trial. Dtsch Arztebl Int. 16; 112(3):35-42.
Roberts, JL., Anderson, ND., Guild, E., Cyr, A-A., Jones, RSP., Clare, L. 2018. The benefits of errorless learning for people with mild cognitive impairment.
Shumway-Cook, A. & Woollacott, M; Motor control. Translating research into clinical practice. Lippincott Williams and Wilkins. 2017
SSR Stavern (2006) Metodebok for tiltak i kognitiv rehabilitering. Stavern.
Tuntland, Hanne. (2014). En innføring i ADL. Teori og intervensjon. Høyskoleforlaget.
Wekre, Lena L., Vardeberg, Kjersti, Skogan, Annette Holth (2004): Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
Wæhrens, E., Winkel, A. & Gyring, J. (2006) Neurologi og neurorehabilitering, for ergoterapeuter og fysioterapeuter. København: Munksgaard Danmark.
Nettressurser:
https://helseforskning.etikkom.no/Content/104625/Masteroppgave%20B%C3%98.pdf
https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/hjerneslag/hjerneslag-arsaker
https://tidsskriftet.no/2007/05/tema-hjerneslag/sykehusbasert-rehabilitering-etter-hjerneslag
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag