Daglige aktiviteter

Daglige aktiviteter

ADL, eller aktiviteter i dagliglivet, er meningsfulle og målrettede handlinger som mennesker utfører på ulike livsområder. ADL kan være ivaretakende aktiviteter som innebærer omsorg, eller vedlikehold av en selv eller andre.

ADL deles gjerne inn i P-ADL og I-ADL:

  • P-ADL er forkortelse for primære eller personnære daglige aktiviteter, og innbefatter aktiviteter som personlig hygiene, av- og påkledning, spising, forflytning og toalettbesøk.
  • I-ADL er forkortelse for instrumentelle daglige aktiviteter, og er mer komplekse aktiviteter som matlaging, husarbeid, barnestell, bruk av telefon og offentlig transport, gjøre innkjøp og ivaretakelse av egen økonomi bl.a. I-ADL stiller høyere krav til problemløsningsevne, sosial kompetanse og evne til å interagere med miljøet enn P-ADL.
Foto: eget.

Den «typiske» slagpasienten har gjerne en kombinasjon av kognitive og motoriske utfall, såkalte synlige og usynlige vansker. De kognitive utfallene kan ha betydning for aktivitetsutførelse, derfor er det viktig å sette seg inn hvilke kognitive utfall pasienten kan få. Henviser derfor til kursmodul om kognitive vansker>>>. ADL er en viktig kilde til observasjoner av funksjon gjennom hele døgnet. Spesielt med tanke på usynlige vansker (kognitive), kommer de nødvendigvis ikke frem ved enkel undersøkelse eller strukturert test, men viser seg gjerne i hverdagsaktivitet evt. mer kompleks aktivitet. Dette kan også gjelde sensomotoriske utfall.

Eksempel på observasjoner av funksjon under morgenstellet;

  • Kan pasienten endre stilling i seng?
  • Komme seg opp til sittende, hvordan er sittebalansen?
  • Mestrer vedkommende å komme opp til stående og evt. gående?
  • Er det neglekt?
  • Har hen uoppmerksomhet for en side?
  • Følger instruksjoner, forstår pasienten hva du sier?
  • Tar initiativ?
  • Husker å ta med seg alt til badet m.m.?
  • Gjør sekvenser i riktig rekkefølge?
  • Mestrer av- og påkledning, knapper, riktig vei m.m.?
  • Repeterer handlinger: persevererer?
  • Kjenner temperatur på vannet, om armen henger utenfor stolen o.l.?
  • Finne frem i avdelinga og tilbake til eget rom?


Disse observasjonene bruker man videre i rehabiliteringsprosessen, ved å utarbeide eksempelvis en ADL-plan