Forflytningsprinsipper

Forflytningsprinsipper

Gjennomgående forflytningsprinsipper

Normale bevegelsesmønstre:
Forflytningen tar utgangspunkt i normale bevegelsesmønstre: Hvordan ville du selv utført den bevegelse eller forflytning som du nå skal hjelpe pasienten med? Ofte finnes det flere svar på dette spørsmålet, men hovedprinsippet er at man som hjelper skal tilrettelegge for at pasienten får mulighet til å ta i bruk egne ressurser og stimuleres til egenaktivitet i et bevegelsesmønster som er mest mulig naturlig. Stikkord her er: å fremme symmetri, aktivitet og integrering av affisert side.

Samhandling: 
Forflytning er et samarbeid mellom pasient og hjelper hvor hjelper bistår pasienten i å bevege og forflytte seg. For at pasienten skal kunne bruke egne ressurser må han ha en idé om hva som skal skje. Forbered derfor pasienten godt.

Trygge rammer/omgivelser: 
Gi god og tett støtte og sørg for å skape trygge rammer hvor pasienten tørr å utforske eget bevegelsesmønster. Det er bedre å være for mange i forflytning slik at situasjonen er trygg nok til at pasienten tørr og delta aktivt, samarbeider godt og får frem sine ressurser.

Velg riktig nivå:
Hvilken forflytningsstrategi som brukes endrer seg som ofte gjennom et rehabiliteringsforløp. Riktig teknikk fremkommer ofte gjennom tverrfaglig diskusjon og i samarbeid med pasienten. At forflytningen legges til riktig nivå: altså at pasienten blir tilstrekkelig utfordret til å ta i bruk egne ressurser uten at dette fører til uhensiktsmessige kompensasjoner er helt avgjørende for funksjonsbedring. Etterspør alltid bevegelse i affisert side først. Husk: beveg med pasienten, ikke for pasienten.

Hjelpemidler: 
Samarbeid med de fysiske lover (tyngdekraft, friksjon). Bruk hjelpemidler som reduserer friksjon og avlaster trykk som skliduk, «sklikke», tilt av senga o.l. 

Forflytningen skal som hovedregel skje over pasientens affiserte side, da dette vil fremme aktiv bruk av affisert kroppshalvdel.

Hos pasienter med skyvproblematikk er det ofte mest hensiktsmessig å forflytte over frisk side.

Sjekkpunkter: Hva må du vite noe om for å planlegge forflytningsstrategi?

  • AFFISERT SIDE: Høyre, venstre evt. bilateralt
  • VÅKENHETSGRAD: Somnolent, lett å vekke, våken
  • OPPMERKSOMHET: Kan pasienten flytte blikket over midtlinje mot affisert side?
  • SPRÅK/TALE: Forstår pasienten det som blir sagt? Kan pasienten gjøre seg verbalt forstått? Virker pasienten orientert? Tar pasienten instruksjon?
  • KROPPSOPPFATTELSE: Kjenner og/eller klarer pasienten å integrere sin affiserte side i aktivitet?
  • AKTIVITET: Har pasienten evne til å bevege affisert sides ekstremiteter?
  • SITTEBALANSE: Kan pasienten sitte selvstendig, uten støtte av armer eller personstøtte? Hvis nei, har pasienten falltendens eller skyvtendens? En må da ofte være flere hjelpere i forflytning.
  • SLYNGE: Lag slynge/collar’n cuff hvis pasienten ikke har evne til proksimal egenaktivitet i affisert arm eller ved sterk nedsatt oppmerksomhet slik at en opplever at affisert arm lett kan bli utsatt for skade.
  • STÅENDE/FORFLYTNING OVER TIL STOL: Trenger pasienten støtte på affisert sides kne og eller hofte? Hvis skyv; forflytt over frisk side.

Eksempler på håndteringsteknikker som brukes i forflytning

Ivareta affisert arm:
Hold om affisert arm vha. grep om overarm og hand. Affisert hånd plasseres støttet mot motsatt sides overarm.

Stimuler til egenaktivitet:
Hjelper stimulerer til løft av affisert ben via stimuli av fot/grep om fotblad.

Knestøtte ved oppreisning/forflytning over i stol: 
Det er ulike måter å tilby god knestøtte på. Hjelper kan sitte eller stå foran, eller på pasientens affiserte side. Hjelper kan benytte sine føtter, knær og hender. Hvordan en velger å støtte kne har sammenheng med hvor mye og hvordan en også velger å støtte øvrige kroppsdeler som ankel, hofte og overkropp.

Et viktig prinsipp er å gi tilstrekkelig støtte slik at pasienten trygt kan stå på og få frem mest mulig egenaktivitet i affisert ben uten risiko for knesvikt/kollaps. Samtidig må det gis litt rom til at pasientens kne kan forskyves naturlig frem idet pasienten tar vekt på foten, tilsvarende det som skjer på frisk side og i et naturlig bevegelsesmønster.