Forflytningsprinsipper

Normale bevegelsesmønstre:
Forflytningen tar utgangspunkt i normale bevegelsesmønstre: Hvordan ville du selv utført den bevegelse eller forflytning som du nå skal hjelpe pasienten med? Ofte finnes det flere svar på dette spørsmålet, men hovedprinsippet er at man som hjelper skal tilrettelegge for at pasienten får mulighet til å ta i bruk egne ressurser og stimuleres til egenaktivitet i et bevegelsesmønster som er mest mulig naturlig. Stikkord her er: å fremme symmetri, aktivitet og integrering av affisertDen siden av kroppen som er mest påvirket av hjerneslaget. side.

Samhandling: 
Forflytning er et samarbeid mellom pasient og hjelper hvor hjelper bistår pasienten i å bevege og forflytte seg. For at pasienten skal kunne bruke egne ressurser må han ha en idé om hva som skal skje. Forbered derfor pasienten godt.

Trygge rammer/omgivelser: 
Gi god og tett støtte og sørg for å skape trygge rammer hvor pasienten tørr å utforske eget bevegelsesmønster. Det er bedre å være for mange i forflytning slik at situasjonen er trygg nok til at pasienten tørr og delta aktivt, samarbeider godt og får frem sine ressurser.

Velg riktig nivå:
Hvilken forflytningsstrategi som brukes endrer seg som ofte gjennom et rehabiliteringsforløp. Riktig teknikk fremkommer ofte gjennom tverrfaglig diskusjon og i samarbeid med pasienten. At forflytningen legges til riktig nivå: altså at pasienten blir tilstrekkelig utfordret til å ta i bruk egne ressurser uten at dette fører til uhensiktsmessige kompensasjoner er helt avgjørende for funksjonsbedring. Etterspør alltid bevegelse i affisert side først. Husk: beveg med pasienten, ikke for pasienten.

Hjelpemidler: 
Samarbeid med de fysiske lover (tyngdekraft, friksjon). Bruk hjelpemidler som reduserer friksjon og avlaster trykk som skliduk, «sklikke», tilt av senga o.l.