Skyveadferd
Skyveadferd kan oppstå hos ca. 10 % av pasienter med hjerneslag. Dette er et komplekst symptombilde og flere studier har vist at skyveadferd kan oppstå ved skader i begge hjernehalvdeler, dog sees det oftere ved lesjoner i høyre hemisfære. Thalamus er ofte affisert og dette påvirker det nevrale nettverket som styrer kroppens evne til oppreist stilling i forhold til tyngdekraften. Skyveadferd er mest uttalt i akuttfasen og kan bedres eller forsvinne hos noen pasienter, dersom de håndteres på en god måte. Hjerneslagpasienter med vedvarende skyveadferd har i snitt behov for 3,6 uker lengre rehabiliteringstid enn de uten slik adferd.
Kjennetegn
Graden av skyv varierer fra pasient til pasient. Pasienter med uttalt skyv evner ikke å sitte uten støtte, mens andre som er mindre rammet mister kun balanse når de blir utfordret tilstrekkelig. Skyvpasientene har en forstyrret midtlinjeoppfatning. De skyver seg mot den mest affiserte siden ved å og frisk arm og bein, og motsetter seg forsøk på passiv oppretting. Noen av pasientene evner å rette seg opp ved hjelp av synet. Skyveadferd skiller seg fra , men neglekt er ofte tilstede hos disse pasientene, noe som kan føre til mer uttalt skyveadferd og har betydning for behandling videre.
Andre trekk som kan være til stede hos pasienter med skyveadferd:
- Visuell neglekt: noen pasienter fanger ikke opp visuell informasjon fra sin affiserte side.
- Neglekt av affisert kroppshalvdel: pasientene har redusert oppmerksomhet for affiserte side og klarer i liten grad å identifisere/integrere informasjon fra denne siden av kroppen.
- Rom-retningsvansker: både ift egen kropp og mellom kropp og miljø.
- Redusert sensorisk oppfatning
- En alternativ oppfatning av midtlinjen: pasienten er redd for å falle mot sin friske side.
- Redusert .
- Hemianopsi; pasienten kan ha redusert synsfelt mot affisert side.