Håndtering og generell aktivitet

Normalbevegelse og generell aktivitet

Bevegelse er komplekst. Sensoriske, motoriske, perseptuelle og kognitive systemer arbeider sammen for å gjøre menneskets bevegelser effektive. Mennesker er ikke helt like i sitt bevegelsesmønster og har det man kan kalle normalvariasjoner i bevegelse. Dette kan illustreres ved at man på lang avstand kan gjenkjenne en person på det individuelle uttrykket i gangmønsteret. Menneskelig bevegelse er variert og uanstrengt hos friske personer: Daglige aktiviteter utføres med effektive, presise og vellykkede bevegelser i interaksjon med person, oppgave og miljø. Hvordan bevegelser ‘løses’ av den enkelte er avhengig av kontinuerlig informasjon fra reseptorer i muskler, sener, ledd og hud. For en pasient som har bevegelsesproblemer etter hjerneslag er dette vesentlig, da det kommer minimalt med informasjon fra disse systemene i for eksempel en paretisk arm. I akutt- og rehabiliteringsfasen er det derfor viktig å stimulere til egenaktivitet i de bevegelsene som er utfordrende å aktivere for pasienten selv. Det arbeides da mot mest mulig grad av «normalbevegelse» hvor aktivitet, støtte og spesifikk aktivering av muskulatur tilpasses det enkelte individ med sine personlige mål, fysiske forutsetninger og nevrologiske utfall.

Foto: Colourbox.com

«Et viktig prinsipp er at man etterspør egenaktivitet hos pasienten basert på mest mulig naturlige bevegelsesmønstre, hvor man inkluderer både affisert og frisk kroppshalvdel»

«Konsekvens av å ikke aktivere affisert side kalles gjerne lært ikke-bruk og har betydning for tilbakemelding til sentralnervesystemet. ‘Use it or loose it’»

Etter et hjerneslag vil pasienten ofte ønske å bruke frisk kroppshalvdel, for eksempel for å dra seg opp i sittende. Det er imidlertid ikke ønskelig at pasienten kompenserer med å bruke uhensiktsmessige mye krefter eller ensidig aktivering av muskulatur. Årsaken til dette er at det lett blir en vane, eller etablert et nytt uhensiktsmessig bevegelsesmønster, hvor frisk side overtar for affisert side. Sentralnervesystemet er sårbart i den akutte fasen etter hjerneslag, og hvordan bevegelser utføres har konsekvenser for hva pasienten initialt lærer seg – og dermed også for hvordan reorganisering og nye forbindelser i sentralnervesystemet blir etablert. Derfor er det viktig å  relære hensiktsmessige bevegelser med integrering av begge kroppshalvdeler like etter hjerneslaget. Aktiv eller aktivt-ledet bevegelse bidrar til en mengde informasjon til sentralnervesystemet og er viktig for opplevelsen av egen kropp og kroppsdeler sin posisjon. Gjennom aktivering av affisert kroppshalvdel kan sentralnervesystemet reorganisere seg på en funksjonell måte fremfor overdreven bruk på frisk side. Det krever mye mer ressurser og energi å avlære et tillært uhensiktsmessig bevegelsesmønster enn å umiddelbart integrere hele kroppen. I håndtering og aktivering av pasienter med hjerneslag er det dermed viktig å legge til rette for at pasienten kan få aktivere mest mulig selv, og hjelpe affisert side med aktuell støtte og aktivering i ulike aktiviteter og utgangsstillinger.

«Sentralnervesystemet har store muligheter for tilpasning og reorganisering (plastisitet)  etter hjerneslag»