ADL-plan
En adl-plan er et viktig redskap i det tverrfaglige samarbeidet. Det er et hjelpemiddel for å trene i daglige aktiviteter, samt sikre trygg forflytning for pasienten og personalet. Den innbefatter «feilfri læring», som stimulerer til aktivitet slik at pasienten ikke innarbeider uhensiktsmessige strategier. ADL-planen er med på å sikre gjentakelse av normalt bevegelsesmønster og integrering av affisert side i ADL-situasjoner gjennom døgnet. Redskapet er dynamisk og justeres ved endring i funksjonsnivå.
Det er flere kilder til relevant informasjon for utarbeidelse av en adl-plan:
- Innkomstjournal
- Informasjon fra pårørende og hjelpeapparat
- Observasjon i daglige aktiviteter
- Kognitiv vurdering (testing og observasjon/samtale)
- Tverrfaglige vurderinger
Ved utarbeidelse av ADL-plan fylles det først inn informasjon under «viktig å vite». Det kan være hvilke utfall pasienten har, om hen eksempelvis bruker slynge i forflytning, må ha alarmen på en spesiell plass for tilgjengelighet, trenger kort og konkret instruksjon, har apraksi m.m. Deretter fylles det inn informasjon angående kommunikasjon. Bruker pasienten briller? Høreapparat? . Neste steg er informasjon angående forflytning. Pasientens funksjonsnivå noteres i venstre kolonne, og tiltak som gjøres i forbindelse med forflytning i høyre kolonne. Det er viktig at beskrivelsene er kortfattet og lettlest. Hva kan pasienten gjøre selv, og hva trenger hen hjelp med. Hvor mange hjelpere er involvert i forflytningen, og hva gjør hver enkelt. Hvilket hjelpemiddel brukes, hvis det er involvert o.l. På samme måte fyller man ut avsnitt angående vask og påkledning. Her står man fritt til å dele det opp i to avsnitt hvis det er snakk om vask og påkledning i seng, og deretter oventil i rullestol eksempelvis. Til slutt fylles det inn informasjon angående spisesituasjon. Er det tilpasset kost, 0 per os (per oral, gjennom munnen), tilsyn ved måltid, guiding m.m. Se eksempel i utfylt ADL-plan nedenfor.
